up to date

siden fredag har eg gjort dette: (lat meg ramse opp!)

-farga håret til christine knæsj-rødt, nåkke som blei veldig stilig

-spist deilig heimelaga festmat, produsert av christine og florian

-reist til voss med tog, ilag med tommy og cato

-grilla

-hengt ved vangsvatnet og plaska med beina

-spelt ringspel

-drukke GT, vin, øl osv

-vore på ekstremsportveko-festival

-fått øl i øyret og vatn på auget, forårsaka av diverse idiotar

-dansa

-sett joddski, new violaters og datarock

-stått i ein alt for lang kebab-kø

-gitt opp å prøve å skaffe nattmat, og innsett at ein blir bortskjemt med sånt når ein bur i by

-laga nattmat ilag med tommy og cato uten å sei eit pip :)

-vore i bordalsgjelet eller ke det heiter og leika turist

-vore på kafe

-vore varm

-ete pizzabakern-pizza, grrrrrao

-nerda meg for å prøve å få dataen min til å fungere

-sløva

-svetta

-vore varm

-blitt brun

-lest

med andre ord: hatt det kjempefint!! sol sol sommar sol.

skjønna?

forskar på kjærleik

"What does having a family and children mean to you?"
"It means that there is some sense in life."

This finding is both paradoxical and mysterious: the family is simultaneously disintegrating and being put on a pedestal. If one can draw conclusions about beliefs from how people behave, seventh heaven and mental torment seem to be very close neighbours in our ideal image of a loving couple.
........
What induces the sexes to tear at each other's throats and still keep their high hopes of finding true love and personal fulfilment with this partner, or the next, setting standards which are so high that disappointment is almost inevitable?
.......
It's as if love occupies its own different world separate from real life in the family and separate from the person whom it is supposed to help to greater happiness.
......
In addition there is a phenomenon which one could term "the law of the inverse significance of faith and certainty. " Anyone who feels comfortable in everyday life with a loving companion forgets how important this belief is to him/herself. Attention always focuses on uncertainties, and only when these crop up and certainty is banished does it become painfully obvious what a role love plays in designing our individual lives, even if we try to deny this.
.....
Love is a search for oneself, a craving to really get in contact with me and you, sharing bodies, sharing thoughts, encountering one another with nothing held back, making confessions and being forgiven, understanding, confirming and supporting what was and what is, longing for a home and trust to counteract the doubts and anxieties modern life generates.

The normal chaos of love - Beck/Beck-Gernsheim
s. 173-174

californication

to sangar i dag. fordi californication er favoritt-serien min. fordi den klara å være morsom, søt, romantisk, rørande SJØL om den egentlig er ekstremt pulefiksert ;)
eg elska den serien. virkelig. og desse to sangane klara å beskrive ein heilt spesiell følelse. som berre kan beskrivast akkurat slik som dei gjer. rett og slett. (og egentlig skulle tommy stinson sin Light of Day vore med her og kjenne eg.)

kthnxbai

the angels game

"Señor Corelli, I'm an author of penny dreadfuls that don't even carry my name. My publishers, whom you seem to know, are a couple of second rate fraudsters who are not worth their weight in manure, and my readers don't even know I exist.
I've spent years earning my living in this trade and I have yet to write a single page that satisfies me. The woman I love thinks I'm wasting my life, and she's right. She also thinks I have no right to desire her because we're a pair of insignificant souls whose only reason for existence is the debt of gratitude we owe to a man who pulled us both out of poverty, and perhaps she's right about that too. It doesn't matter. Before I know it, I'll be thirty and I'll realise that every day I look less like the person I wanted to be when I was fifteen. If i reach thirty, that is, because recently my health has been as consistent as my work.
Right now I'm satisfied if I manage one or two decent sentences in an hour. That's the sort of author and the sort of man I am. Not the sort who receives visits from Parisian publishers with blank cheques for writing a book that will change his life and make all his dreams come true."

Corelli observed me with a serious expression, carefully weighing every word.

"I thing you judge yourself too severely, a quality that always distinguishes people of true worth. Believe me when I say that throughout my professional life I've come across hundreds of characters for whom you wouldn't have given a toss and who had an extremely high opinion of themselves. But I want you to know that, even if you don't believe me, I know exactly what kind of author and what sort of man you are. (...)
I dare say I know you better that you know yourself. Which is why I'm sure that in the end you will accept my offer."

"What else do you know?"

"I know we have something, or a great deal, in common. (...)
I know that you feel lonely, and believe me when I tell you that this is a feeling i have also experienced. I know that in your heart you harbour great expectations, none of which has come true, and that, although you're not aware of it, this is slowly killing you with every passing day."

"You know a lot of things, Señor Corelli."

"Enough to think that I would like to be better acquainted with you and become your friend. I don't suppose you have many friends. Neither do I. I don't trust people who say they have a lot of friends. It's a sure sign that they don't really know anyone"

"But you're not looking for a friend, you're looking for an employee."

"(...)I'm looking for you."

"You seem very sure of yourself."

"It's a fault I was born with. Another is my gift to see into the future. That's why I realise that perhaps it's still too soon: hearing the truth from my lips is not enough for you yet. You need to see it with your own eyes. Feel it in your flesh. And believe me. You'll feel it."

The Angels Game-Carlos Ruiz Zafón
s. 73-74.

sommarens sang.

eg. ELSKAR. deg. sangen. videoen. perfekt. takk.
ein gang SKAL eg på roadtrip i usa, og høyre free bird ALL the way. og kanskje skyte eit par politimenn mens eg kjøre veldig veldig fort rett på dei sånn som ho stilige dama her gjør ;)
snart sommar. denna sangen ER sommar.

thousand miles behind

ein sang dylan sjøl ikkje har den beste versjonen av. det fins berre EIN perfekt versjon av denne, og det er leiv reed sin. den vart framført på nattrock på firda vgs, i 2001 kanskje. heldigvis har eg den på cd. berre synd ikkje alle i heile verda får høyrt den :)

men david gray har skjønt det han og. goosebumps.

Down the street the dogs are barkin'And the day is a-gettin' darkAs the night comes in a-fallin'The dogs'll lose their barkAn' the silent night will shatterFrom the sounds inside my mindsFor I'm one too many morningsAnd a thousand miles behind.

From the crossroads of my doorstepMy eyes start to fadeAs I turn my head back to the roomWhere my love and I have laidAn' I gaze back to the streetThe sidewalk and the signAnd I'm one too many morningsAn' a thousand miles behind.

It's a restless hungry feelingThat don't mean no one no goodWhen ev'rything I'm a-sayin'You can say it just as goodYou're right from your sideI'm right from mineWe're both just too many morningsAn' a thousand miles behind

sommar-søndag

the sky could be blue
i don't mind
without you it's a waste of time
the sky could be blue
could be grey
without you i'm just miles away

dagens sang altså: strawberry swing-coldplay.
<3

forskremt liten pus

i dag føles det litt som om hjertet mitt er på utsida av kroppen min. og at eg tar alt personlig. og at eg blir lei meg for alt og ingenting. men det fine med det, er at det er veldig lett å bli glad og!
eg øver meg på å ikkje glede meg for masse til ferien. dvs. eg øver meg på å nyte NOTIDEN. for no er det juni, og det er ein fantastisk måned. den lysaste finaste mest romantiske. så utrulig dumt at eg må bruke tiden min på jobb og sånn! og så utrulig kjipt at alle andre også må det. heile verden skulle hatt fri, heile juni og juli. slik at vi kunne reise, og kose oss, og ligge på graset heile dagen. og ingen skulle være ensomme, for alle hadde alltid tid til å henge :) :) :)
koffor har eg berre lyst å ha fri heile tiden?? kanskje fordiiii eg er lei av å jobbe på kiwi. gleda meg til å bli student igjen til høsten. og grua meg. hoho.
det minnar meg om, at eg fortsatt treng ein plass å bu frå 1. august. dukk opp please :)
lalala. usaklige tema.

love you, baibai.

"Vil jeg det?"
"Vet jeg hva du vil?"
"Vet jeg det da for pokker?"

..."det er liksom som jeg er med i et teaterstykke."
"Er det i det minste et godt stykke?"
"Det er som om du stadig vekk oppsøker et sted du har forelsket deg i (...). Du er henrykt hver gang. Det er som en operakulisse. Når du drar din vei igjen, triller tårene. Du ville helst blitt der. Og samtidig spør du deg selv om du virkelig vil bo på det fineste stedet i verden, og om det da kom til å forbli det fineste stedet i verden for bestandig. Vi er vant til at livet vårt ...bevare meg vel, hvordan skal jeg uttrykke det... mister fortryllelsen! Hver dag litt mer. Altså leter vi etter noe som egentlig ikke finnes. Skjønner du?"
Hun smilte sjenert.
"unnskyld, det lyder forferdelig søtladent og kaotisk. Jeg er ikke så god til sånt."
"Nei, faktisk ikke."
Han så på henne. Han lette etter tegn til usikkerhet. I stedet så han en som allerede hadde bestemt seg. Hun visste det bare ikke ennå.
(....)
"Kanskje du nå skulle dra til Kåre og fortelle at du elsker ham, og at du vil bli eldgammel sammen med ham. Da ville du gjort meg en stor tjeneste, for ellers må jeg stadig vekk vasse gjennom de svulstige allegoriers sumper sammen med deg."
"Og viss det går skeis?"
"Du er da ingen reddhare ellers."
"Jo", sa hun lavt. "Det er akkurat det jeg er."
"Du mistror lykkefølelsen. Det gjorde jeg også en gang. Men det fører ikke til noe."
"Og nå da? Er du lykkelig i dag?"
"Ja."
"Uforbeholdent?"
"Hvem er vel uforbeholdent lykkelig, ditt fehode? Jeg gjør meg ingen illusjoner og gir ikke andre noen heller. (...) Summa summarum har jeg det strålende. Men jeg er meg. Min lykke er annerledes beskaffet enn din. Min egenlykke har jeg tillit til. Det må du også se og lære deg. Og det snart. Kåre er ikke noe sted og ikke noe hus. Han kommer ikke til å vente evig."
(...)
"Jeg må tenke over det (...)".
"Gjør det, sa Johanson. Og tenk fort."

Henta frå "Svermen" av Frank Schätzing. Side 334-335 for å være presis. God bok.