mandag 27. september 2010

ein heilt vanlig dag

i dag har eg vore:
forelska, oppgitt, deprimert, optimistisk, glad, engasjert, lei og trist. ein heilt vanlig dag med andre ord. akkurat no har eg nok mest lyst tiiiiiil... å reise langt langt vekk, og kanskje aldri komme tilbake til norge. eller jo, eg vil komme tilbake når eg har lyst. men ikkje eit sekund før.
ein ting som faktisk klara å muntre meg opp for tiden, er cougar town. feelgood all over the place. eg skulle ønske eg var ein av dei. eg skulle ønske ein heil del var anleis, og akkurat i dag er alt berre ganske grått. men det er typisk kristin å sjå litt grått på ting.

Les Misérables

etter å ha vokst opp med ein mamma som digga musikalen Les Misérables, så blir ein nødvendigvis litt miljøskada. Ho var med i kor som sang den, og ho såg den på video sikkert ein gang i veka, og eg blei med og såg den i London ein gang. Eg hadde neeesten glømt at den eksisterte, men forrige veke gjenoppdaga eg den sangen her, og fekk så masse gåsehud at det var heilt umenneskelig. difor:



There, out in the darkness
A fugitive running
Fallen from grace
Fallen from grace
God be my witness
I never shall yield
Till we come face to face
Till we come face to face

He knows his way in the dark
Mine is the way of the Lord
And those who follow the path of the righteous
Shall have their reward
And if they fall
As Lucifer fell
The flame
The sword!

Stars
In your multitudes
Scarce to be counted
Filling the darkness
With order and light
You are the sentinels
Silent and sure
Keeping watch in the night
Keeping watch in the night

You know your place in the sky
You hold your course and your aim
And each in your season
Returns and returns
And is always the same
And if you fall as Lucifer fell
You fall in flame!

And so it has been and so it is written
On the doorway to paradise
That those who falter and those who fall
Must pay the price!

Lord let me find him
That I may see him
Safe behind bars
I will never rest
Till then
This I swear
This I swear by the stars!

GAVROCHE
That inspector thinks he's something
But it's me who runs this town!
And my theater never closes
And the curtain's never down
Trust Gavroche, have no fear
Don't you worry, auntie dear,
You can always find me here

onsdag 1. september 2010

om foreldre

foreldre:

-likar å prate, helst med veldig engasjerte stemmer, veldig ute etter respons på det dei seier. aller helst likar dei å prate om dei samme tinga dag etter dag. fartsgrensa i sivlevegen t.d. dersom dei ikkje får særleg respons, finn dei ein an måte å formulere seg på for å understreke kor fantastisk/forferdeleg noko evt. var, medan dei ser deg intenst i augene.
-pratar helst akkurat når det passar minst, fordi dei trur eg kjedar meg og treng underhaldning.
-spør i dag kva eg skal neste helg. (som om eg veit det.)
-spør ein gang til.
-spør om eg skal på jobb i morgon.
-spør tre gonger til (eg tøysa ikkje)
-skryt uhemma over ting eg lagar til middag, fordi dei har gløymt at eg er 26 år og har laga middag i over 10 år på eiga hand (HAHAHA, AS WE SPEAK SÅ SKRYTE MAMMA AV AT EG HAR STEIKT KJØTTDEIGEN SÅ BRA! nice timing)
-kjem og hentar meg på jobb med bil KVAR dag, sjølv om eg insisterar på å gå heim.
-reagerar med sjokk og vantru dersom eg tar meg eit glas vin på ein tirsdag. i så stor grad at eg ikkje orkar å prøve meg igjen på ei stund. har enno ikkje bestemt meg for om det er bra eller dårlig.
-tek fram kikkerten og utforskar alt som skjer så fort det skjer noko
-tel kor mange gonger ein bestemt traktor køyrer forbi huset i løp av ein dag (fordi den bråkar slik)
-spør alltid om eg er lei meg akkurat når eg er mest lei meg og ikkje tåler det spørsmålet, for då begynna eg å grine
-er litt søte og.