dylan ....igjen!

The line it is drawn
The curse it is cast
The slow one now
Will later be fast
As the present now
Will later be past
The order is rapidly fadin'.
And the first one now
Will later be last
For the times they are a-changin'.

hørt den hundre gangar, men NO plutselig sank teksten inn som ein stor poetisk klomp. fabulous! eg er nemlig ikkje ein slik person som syns at teksten er det viktigaste i musikken eg høyrer på. eg har alltid vore mest opptatt av melodien. viss teksten i ettertid viser seg å være spennande, så blir det ein super bonus. men det er aldri det første eg går etter. ironisk nok elska eg dylan først og fremst pga melodiane. han som er tekst-mann nr. 1. jaja. då veks vel berre kjærleiken min no som eg endelig har begynt å ta inn over meg ke han prøver å sei ;)

alltid skal no eg være på etterskudd med alt....
story of my life. eg e liksom babyen som fremdeles ikkje har peiling på ke eg skal/vil når eg blir stor. eg fekk forresten mitt første kyss ALT for seint og. etter mi meining. alle andre sin tur først. det er visst alle andre sin tur no og. det er nok universet som prøver å lære meg å være tålmodig. eg ekje så flink til det. eg vil som oftast spole forbi det kjedelige og berre ha det morro heile tiden. morfar sa alltid at eg måtte lære meg å kjede meg. skjønte aldri ke han meinte. før no.