jane austen

..kan å få sagt det. eg er newb når det gjeld jane austen, difor kjenner eg meg nesten litt flau som skal skryte av ho her. ...som om det var nåkke nytt at ho var genial liksom. men uansett. det eg alltid syns er fascinerande med eldre forfattarar, er korleis dei beskriv ting som eg kjenner meg att i NO. og så blir eg litt overraska nesten, fordi eg trudde alle desse kompliserte kjenslene mine var eit resultat av tida eg levde i. notida. men så kjem shakespeare og austen og viser meg at sånne ting fans då og! er ikkje det fint??? :D eller...kanskje ikkje, men jo, det er ein slags trøst i det. og ein fascinasjon over at visse problem og kjensler hos oss menneske alltid er, og væra skal.
akkurat no les eg fornuft og følelser. og eg e fullstendig oppslukt. høyr berre her:

"Menneskekjærlighet som viser seg i handling, er beundringsverdig (...), men enhver følelsesimpuls bør styres av fornuft, og etter min mening bør anstrengelsen stå i forhold til behovet."

mmmmmhm. i'm tellin you ;)