snart fredag, snart tirsdag.

hello!

EG har vært i oslo siden sist. det var ei relativt vidunderleg veke, med masse masse fine folk overALT. eg fekk låne leiligheten til Dorthe, heilt for meg sjølv, og hadde det rett og slett som den der plomma i det der egget. her kjem eit lite samandrag.

først åt eg litt sånn. yum!

såå, åt eg ein gresk omelett på Nighthawk Diner, med spinat, fetaost, oliven og whatnot. ekstremt yum.

og ikkje nok med det! i oslo e det som kjent eit fenomen som kalla seg Den lille kokosbollefabrikken. aleksander bur tilfeldigvis vegg i vegg med den, så då fekk ein prøve litt av kvart. feks har dei Baileys-bolle, kirsebær med mørk sjokolade-bolle osv osv. dei er ferske og heimelaga, inne på ei bittelita småluguber sjappe. love :)

så såg vi litt på alle is-skulpturane rundt om kring på karl johan, for let's face it, det var VM og masse styr...

og så vandra eg rundt på operataket, og syns at det var akkurat så magisk som det burde være.

og så ååh, sjekk fine tulipanane inni isblokk!

i tillegg til dette har eg lest masse. på toget, og på senga og egentlig overalt. eg har lest Unbearable Lightness, av Portia De Rossi.

 

som var heilt utrulig spesiell, og som seier masse sant om mykje meir enn berre spiseforstyrrelsar. eg klarte ikkje legge den frå meg. ekstremt ærlig bok. 

samstundes les eg ei anna super-amazing-fantastic bok, som heiteeeer:

som er amazing fordi ho som har skreve den, Elizabeth Kostova, berre imponerar meg heilt sjukt. den handlar for det meste om legenden om Dracula, og så om ei ung jente som fortel historien gjennom far sin.. sagt på ein særdeles forenkla måte. den er super-spennande, mystisk, mørk og med mange deilige setningar og avsnitt. feks:

"I opened my mouth to speak to her, and at that moment she flew across the gap that separated us and threw herself into my arms. To my astonishment, she seemed to have given herself completely to me, and our feelings soon brought us to a full intimacy as tender and pure as it was unplanned. I found we could speak to each other freely - in which of our languages I am no longer sure - and I could read the world and perhaps all my future in the darkness of her eyes, with their thick lashes and the delicate Asiatic fold at the inner corner."