ein sang dylan sjøl ikkje har den beste versjonen av. det fins berre EIN perfekt versjon av denne, og det er leiv reed sin. den vart framført på nattrock på firda vgs, i 2001 kanskje. heldigvis har eg den på cd. berre synd ikkje alle i heile verda får høyrt den :)
men david gray har skjønt det han og. goosebumps.
Down the street the dogs are barkin'And the day is a-gettin' darkAs the night comes in a-fallin'The dogs'll lose their barkAn' the silent night will shatterFrom the sounds inside my mindsFor I'm one too many morningsAnd a thousand miles behind.
From the crossroads of my doorstepMy eyes start to fadeAs I turn my head back to the roomWhere my love and I have laidAn' I gaze back to the streetThe sidewalk and the signAnd I'm one too many morningsAn' a thousand miles behind.
It's a restless hungry feelingThat don't mean no one no goodWhen ev'rything I'm a-sayin'You can say it just as goodYou're right from your sideI'm right from mineWe're both just too many morningsAn' a thousand miles behind
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar