2009

kjære nye året. eg vil være glad. that's all.

eg ringe året inn med verdens beste sang, akkurat i dag.


I used to rule the world
Seas would rise when I gave the word
Now in the morning I sleep alone
Sweep the streets I used to own

I used to roll the dice
Feel the fear in my enemy's eyes
Listen as the crowd would sing
"Now the old king is dead! Long live the king!"
One minute I held the key
Next the walls were closed on me
And I discovered that my castles stand
Upon pillars of salt and pillars of sand

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror, my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can't explain
Once you go there was never
Never an honest word
And that was when I ruled the world

It was the wicked and wild wind
Blew down the doors to let me in
Shattered windows and the sound of drums
People couldn't believe what I'd become
Revolutionaries wait
For my head on a silver plate
Just a puppet on a lonely string
Oh who would ever want to be king?

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror, my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can't explain
I know Saint Peter won't call my name
Never an honest word
But that was when I ruled the world

sosiologi, eg saknar deg

It is a relationship which is perpetually negotiable, which stands aside from inevitability and which, Beck-Gernsheim suggests, frames 'the normalisation of fragility' (2002: 18), where the relationship is consistently seen as 'good until further notice' (Jamieson, 1999: 481). Beck-Gernsheim goes on to argue that this fragility leads to 'risk-diminishing' strategies (2002: 26) such as the aversion to marriage itself, and to having children, because both act as barriers (or, at least, inhibitors) to ending a relationship if the need should arise. For the most part, this need arises via an appealing alternative to the relationship. Giddens points out that: 

There is a structural contradiction in the pure relationship, centring upon commitment.... To generate commitment and develop a shared history, an individual must give of herself to the other. That is, she must provide, in word and deed, some kind of guarantees to the other that the relationship can be sustained for an indefinite period. Yet a present-day relationship is not, as marriage once was, a 'natural condition' whose durability can be taken for granted short of certain extreme circumstances.... For a relationship to stand a chance of lasting, commitment is necessary; yet anyone who commits herself without reservations risks great hurt in the future, should the relationship become dissolved. (1992: 137)

Addison Wesley Longman Higher Education

<3

i dag er eg verdens heldigaste person. 2009 er mitt år. allerede. 

av broren min, den finaste broren i verden, fekk eg coldplay-billett i går. den beste julepresangen. eg trur det er lenge siden eg har hylt av glede av ein presang. men det gjorde eg i går. ekte hyle-glede. 

i går var det julafta, og eg kjente kor mykje eg savnar enkelte folk i livet mitt. savn er fælt og fint på samme tid. eg er heldig som kjenner, og har kjent, så fantastiske folk som eg kan savne med heile meg. men savn er jo alltid trist i sin natur. eg og mamma var på julegudsteneste og sang julesangar, og så på gravplassen etterpå. der var det mørkt, og masse folk som tente lys på gravene. og det var så trist og fint på samme tid at eg eksploderte i tårer. eg måtte tenke på alle folk som nettopp har mista nåkken dei elska. og så tenkte eg på mormor og morfar som vi tente lys for. og det var berre så emosjonelt at fy. mormora mi var den beste som fins. og sjølvsagt døde ho alt for tidlig. ho var berre 65 år. eg var 10. eg savnar ho fortsatt. og rare morfaren min, som ikkje høyrte eit ord av kva eg sa, men som smilte og var glad likevel <3

"But most critically, sweet, never try to change the narrative of someone else's story, though you will certainly be tempted to.. (...) Spend your energy on your story. Reworking it. Making it better. Increasing the scale, the depth of content, the universal themes. And I don't care what those themes are - they're yours to uncover and stand behind - so long as, at the very last there is courage. Guts. Mut in German. Those around you can have their novellas, sweet, their short stories of clichè and coincidence, occasionally spiced up with tricks of the quirky, the achingly mundane, the grotesque. A few will even cook up Greek tragedy, those born into misery, destined to die in misery. But you, my bride of quietness, you will craft nothing less than epic with your life. Out of all of them , your story will be the one to last"

"How do you know?" I always asked, and when I spoke it sounded tiny and uncertain compared to dad. 

"I just know", he said simply, and then closed his eyes, which indicated that he didn't want to talk anymore. The only sound in the room was the ice melting his glass.

Special topics in calamity physics-Marisha Pessl

fint vel...

i dag er jul sånn... <3 

ei glasrose på skrivebordet som oldefar har laga.

han er på bildet i ramma av gull. 

humor

ting som aldri slutta å være morsomt:

Chicken-fajitas

STAAAAG

Hunky Tony

Funky Spunk

Nyheitar med intro-trøbbel

Dagfinn og hunden

free to be whatever i

27. januar... kjære oasis. spel denne sangen. og eg skal være lykkelig for resten av mitt liv. p.s. spel songbird og, så kjem eg til å være lykkelig for ever and a day.
love.

dreams

...i natt hadde eg ein fantastisk søt drøm. eg er redd for å gløyme den, derfor skriv eg den ned no med ein gang!!

eg drømte at paul mccartney og bob dylan (og sånn ca. resten av traveling willburys) spelte privatkonsert for berre ei lita gruppe med folk. ME included. og eg fekk høyre alle yndlings-sangane mine, og eg satt og grein og grein av glede, for eg vart så lykkelig. og eg sang med, og paul syns eg var fantastisk.... *sukk* det var berre ein heilt magisk stemning i den drømmen. 

og så drømte eg visst i samme slengen om oasis-konserten eg skal på i januar. OG om at eg hadde ansvar for ein heil HAUG med kattungar, som eg måtte passe på. og eg kosa og kosa med dei, og syns dei var så søte at eg nesten døde. 

hihi :)