2009

kjære nye året. eg vil være glad. that's all.

eg ringe året inn med verdens beste sang, akkurat i dag.


I used to rule the world
Seas would rise when I gave the word
Now in the morning I sleep alone
Sweep the streets I used to own

I used to roll the dice
Feel the fear in my enemy's eyes
Listen as the crowd would sing
"Now the old king is dead! Long live the king!"
One minute I held the key
Next the walls were closed on me
And I discovered that my castles stand
Upon pillars of salt and pillars of sand

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror, my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can't explain
Once you go there was never
Never an honest word
And that was when I ruled the world

It was the wicked and wild wind
Blew down the doors to let me in
Shattered windows and the sound of drums
People couldn't believe what I'd become
Revolutionaries wait
For my head on a silver plate
Just a puppet on a lonely string
Oh who would ever want to be king?

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror, my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can't explain
I know Saint Peter won't call my name
Never an honest word
But that was when I ruled the world

sosiologi, eg saknar deg

It is a relationship which is perpetually negotiable, which stands aside from inevitability and which, Beck-Gernsheim suggests, frames 'the normalisation of fragility' (2002: 18), where the relationship is consistently seen as 'good until further notice' (Jamieson, 1999: 481). Beck-Gernsheim goes on to argue that this fragility leads to 'risk-diminishing' strategies (2002: 26) such as the aversion to marriage itself, and to having children, because both act as barriers (or, at least, inhibitors) to ending a relationship if the need should arise. For the most part, this need arises via an appealing alternative to the relationship. Giddens points out that: 

There is a structural contradiction in the pure relationship, centring upon commitment.... To generate commitment and develop a shared history, an individual must give of herself to the other. That is, she must provide, in word and deed, some kind of guarantees to the other that the relationship can be sustained for an indefinite period. Yet a present-day relationship is not, as marriage once was, a 'natural condition' whose durability can be taken for granted short of certain extreme circumstances.... For a relationship to stand a chance of lasting, commitment is necessary; yet anyone who commits herself without reservations risks great hurt in the future, should the relationship become dissolved. (1992: 137)

Addison Wesley Longman Higher Education

<3

i dag er eg verdens heldigaste person. 2009 er mitt år. allerede. 

av broren min, den finaste broren i verden, fekk eg coldplay-billett i går. den beste julepresangen. eg trur det er lenge siden eg har hylt av glede av ein presang. men det gjorde eg i går. ekte hyle-glede. 

i går var det julafta, og eg kjente kor mykje eg savnar enkelte folk i livet mitt. savn er fælt og fint på samme tid. eg er heldig som kjenner, og har kjent, så fantastiske folk som eg kan savne med heile meg. men savn er jo alltid trist i sin natur. eg og mamma var på julegudsteneste og sang julesangar, og så på gravplassen etterpå. der var det mørkt, og masse folk som tente lys på gravene. og det var så trist og fint på samme tid at eg eksploderte i tårer. eg måtte tenke på alle folk som nettopp har mista nåkken dei elska. og så tenkte eg på mormor og morfar som vi tente lys for. og det var berre så emosjonelt at fy. mormora mi var den beste som fins. og sjølvsagt døde ho alt for tidlig. ho var berre 65 år. eg var 10. eg savnar ho fortsatt. og rare morfaren min, som ikkje høyrte eit ord av kva eg sa, men som smilte og var glad likevel <3

"But most critically, sweet, never try to change the narrative of someone else's story, though you will certainly be tempted to.. (...) Spend your energy on your story. Reworking it. Making it better. Increasing the scale, the depth of content, the universal themes. And I don't care what those themes are - they're yours to uncover and stand behind - so long as, at the very last there is courage. Guts. Mut in German. Those around you can have their novellas, sweet, their short stories of clichè and coincidence, occasionally spiced up with tricks of the quirky, the achingly mundane, the grotesque. A few will even cook up Greek tragedy, those born into misery, destined to die in misery. But you, my bride of quietness, you will craft nothing less than epic with your life. Out of all of them , your story will be the one to last"

"How do you know?" I always asked, and when I spoke it sounded tiny and uncertain compared to dad. 

"I just know", he said simply, and then closed his eyes, which indicated that he didn't want to talk anymore. The only sound in the room was the ice melting his glass.

Special topics in calamity physics-Marisha Pessl

fint vel...

i dag er jul sånn... <3 

ei glasrose på skrivebordet som oldefar har laga.

han er på bildet i ramma av gull. 

humor

ting som aldri slutta å være morsomt:

Chicken-fajitas

STAAAAG

Hunky Tony

Funky Spunk

Nyheitar med intro-trøbbel

Dagfinn og hunden

free to be whatever i

27. januar... kjære oasis. spel denne sangen. og eg skal være lykkelig for resten av mitt liv. p.s. spel songbird og, så kjem eg til å være lykkelig for ever and a day.
love.

dreams

...i natt hadde eg ein fantastisk søt drøm. eg er redd for å gløyme den, derfor skriv eg den ned no med ein gang!!

eg drømte at paul mccartney og bob dylan (og sånn ca. resten av traveling willburys) spelte privatkonsert for berre ei lita gruppe med folk. ME included. og eg fekk høyre alle yndlings-sangane mine, og eg satt og grein og grein av glede, for eg vart så lykkelig. og eg sang med, og paul syns eg var fantastisk.... *sukk* det var berre ein heilt magisk stemning i den drømmen. 

og så drømte eg visst i samme slengen om oasis-konserten eg skal på i januar. OG om at eg hadde ansvar for ein heil HAUG med kattungar, som eg måtte passe på. og eg kosa og kosa med dei, og syns dei var så søte at eg nesten døde. 

hihi :) 

Dustland Fairytale.....Killers <3

A dustland fairytale beginning 
Just another white trash county kiss 
Sixty one, long Brown hair, and foolish eyes

He looked just like you'd want him too 
some kind of slick chrome American prince.. 
A blue jean serenade 
The Moon river 

What you do to me? 
But I don't believe you 


Saw Cinderella in a party dress 

but she was looking for a nightgown 
I saw the devil wrapping up his hands 
He's getting ready for the show down 
I saw the minute that I turned away 
I got my money on a pond tonight 


Change came in disguise of revelation 
Set his soul on fire 
She said she always knew he'd come around 
And the decades disappear 

like sinking ships we persevere 

God gives us hope but we still fear 

We don't know 
The mind is poison 
castles in the sky 
Sit stranded, vandalized 
The draw bridge is closing 


Saw Cinderella in a party dress but 
She was looking for a nightgown 
I saw the devil wrapping up his hands 
he's getting ready for the show down 
I saw the ending when they turned the page 
I threw my money and I ran away 
Straight to the valley of the great divide 


Out where the dreams roll high 
And where the wind dont blow 
Out here the good girls die 
And the sky won't snow 
Out here the bird don't sing 
Out here the field don't grow 
Out here the bell don't ring 
Out here the bell don't ring 
Out here the good girls die 


Now Cinderella don't you go to sleep 
It's such a bitter form of refuge 
Ah, don't you know the kingdom's under siege 
And everybody needs you 
Is there still magic in the midnight sun? 
Or did you leave it back in sixty-one? 
In the cadence of the young man's eyes 
Out where the dreams roll high

shakespeare..again :)

eg og shakespeare goes way back. men i det siste har eg fått ein fornya iver etter å lese meir meir meir. det fins så utrulig mange kloke observasjonar og menneskeskildringar i shakespeare sine skuespel, at eg blir heilt forbausa. mannen var rett og slett genial. og enten lysår framfor si eiga tid, eller så har eg berre undervurdert tida HANS ;) han får sagt det. rett og slett. eg har utallige eksempel på kor godt han får sagt det. men i kveld nøyer eg meg med denne:

Hamlet, act III, scene I. 

OPHELIA 

    Good my lord, 
    How does your honour for this many a day? 

HAMLET 

    I humbly thank you; well, well, well. 

OPHELIA 

    My lord, I have remembrances of yours, 
    That I have longed long to re-deliver; 
    I pray you, now receive them. 

HAMLET 

    No, not I; 
    I never gave you aught. 

OPHELIA 

    My honour'd lord, you know right well you did; 
    And, with them, words of so sweet breath composed 
    As made the things more rich: their perfume lost, 
    Take these again; for to the noble mind 
    Rich gifts wax poor when givers prove unkind. 
    There, my lord. 

HAMLET 

    Ha, ha! are you honest? 

OPHELIA 

    My lord? 

HAMLET 

    Are you fair? 

OPHELIA 

    What means your lordship? 

HAMLET 

    That if you be honest and fair, your honesty should 
    admit no discourse to your beauty. 

OPHELIA 

    Could beauty, my lord, have better commerce than 
    with honesty? 

HAMLET 

    Ay, truly; for the power of beauty will sooner 
    transform honesty from what it is to a bawd than the 
    force of honesty can translate beauty into his 
    likeness: this was sometime a paradox, but now the 
    time gives it proof. I did love you once. 

OPHELIA 

    Indeed, my lord, you made me believe so. 

HAMLET 

    You should not have believed me; for virtue cannot 
    so inoculate our old stock but we shall relish of 
    it: I loved you not. 

OPHELIA 

    I was the more deceived. 

HAMLET 

    Get thee to a nunnery: why wouldst thou be a 
    breeder of sinners? I am myself indifferent honest; 
    but yet I could accuse me of such things that it 
    were better my mother had not borne me: I am very 
    proud, revengeful, ambitious, with more offences at 
    my beck than I have thoughts to put them in, 
    imagination to give them shape, or time to act them 
    in. What should such fellows as I do crawling 
    between earth and heaven? We are arrant knaves, 
    all; believe none of us. Go thy ways to a nunnery. 
    Where's your father? 

OPHELIA 

    At home, my lord. 

HAMLET 

    Let the doors be shut upon him, that he may play the 
    fool no where but in's own house. Farewell. 

OPHELIA 

    O, help him, you sweet heavens! 

HAMLET 

    If thou dost marry, I'll give thee this plague for 
    thy dowry: be thou as chaste as ice, as pure as 
    snow, thou shalt not escape calumny. Get thee to a 
    nunnery, go: farewell. Or, if thou wilt needs 
    marry, marry a fool; for wise men know well enough 
    what monsters you make of them. To a nunnery, go, 
    and quickly too. Farewell.

god natt

Doubt thou the stars are fire;
Doubt that the sun doth move;
Doubt truth to be a liar;
But never doubt I love

lift me...

denne sangen e min julesang. den minna meg om sogndal, rommet eg hadde ein gang, vinter, jul, mørke, kulde... men på ein fin måte. veldig glad i deg sangen!!

tiden går, jula består

Det er når det blir jul at ein oppdagar kor fort tiden går. For det var jo nettopp jul! og så POFF så er det jul igjen. Eg har eit ambivalent forhold til denne festlige ferien. Av mange kompliserte grunnar. Jula er så full av motsetningar på eit vis. For det er så mørkt og kaldt og dystert egentlig, sånn natur/årstid-messig. og det har ein tendens til å påvirke meg veldig. Men så er det så super-über koselig og lyst inne, og overalt ellers. Eg lika best 1. juledag i grunn. Det e då det VIRKELIG e koselig med jul. På 1. juledag skal ein etter mi oppfatning labbe rundt i pysjen (sjøl om VISSE brødre ikkje godtar dette) og drikke te og kaffi all over the place mens ein ser film, eller spelar scrabble med kranglevorne brødre og litt for engasjerte fedre, og litt for uengasjerte mødre ;) og så skal ein sitte i stova når alle andre har lagt seg og sjå på juletreet. berre sjååå. og skru av alle lysa utenom treet. og ete mandarin. og så skal ein drømme om det ein vil ha i livet. og drømme det sant. for jula er jo litt magisk sånn. 

eg blir ofte veldig forandra etter ei jul. det er forandringens tid for meg. og eg elskar å begynne på eit nytt år. dette året som har gått har rett og slett vore eitt av dei verste åra i mitt lille liv. så det er med glede eg seier farvel til 2008... eg er SÅ klar for eitt nytt og betre år :) med blanke ark og fargestiftar tæll. 

ein gang i mars...trur eg...for snart eitt år sidan, satt eg på ein benk i bergen by og hadde det slettens ikkje særlig bra. eg ville helst at alt skulle ordne seg berre eg knipsa med fingeren, og blei håplaust forferda viss nåkken ymta om at det kanskje tok litt lenger tid før ting "ordna seg". då høyrte eg denne sangen her... og tenkte hjeeelp, tenk om ingenting ordna seg akkurat no, og eg må vente heilt til JUL før eg har det bra igjen!? ......no har det seg slik at eg har holdt ut alle dei dagane innimellom. ved hjelp av litt magi og litt bedøvelse, og litt glede, og ein stor dose søte venner som heldigvis aldri gir meg opp sjøl om dei absolutt ikkje forstår meg ;) ...please hold ut med meg litt til, for eg gjør så godt eg kan.

from all of me to all of you a very merry christmas <3

Maybe this christmas-Ron Sexsmith

tiny dancer

eg har havna i feil epoke. det har eg alltid sagt. og eg seier det fortsatt. eg trur egentlig at eg har levd eit tidlegare liv som 60-talls swinging rock chick, for så å ta heilt av på 70-talet og gå på alle zeppelin konsertane. eg håpar det i allefall ;) for den epoken der gir meg ein følelse som ingenting anna gir meg. eg blir...lykkelig... 

dagens sang. og alle dagar sin sang.

perfeksjon

eg har ein ting for perfekte setningar. eg kan ikkje gi ein klar definisjon på kva ein perfekt setning er. dei dukkar plutselig opp midt i ei bok. ofte som avslutning på eit avsnitt. ein slags oppsummerande beskrivelse, sagt så fantastisk perfekt at eg berre må stoppe opp og tenke : JEPP. der var den. perfeksjon. 

her er ein slik:

"They passed Tarrytown and the Tappan Zee, where rolling jolly fields were the skirts to craggy thunderous mountains, and orchards came fearlessly to the base of cliffs." 

(frå boka Winter's Tale av Mark Helprin)

det er noko med rytmen, mengden ord, meininga, og timingen. i like it, like it, like it. 

problemet mitt er at eg gløymer å skrive ned alle dei perfekte setningane eg kjem over. og så forsvinn dei. eg skal begynne å skrive dei ned. alle sammen. slik at eg kan samle på dei og ta dei fram når eg treng dei. 

desember

jaja. desember. 

det e alt for mørkt for min del. eg kjenne eg får ein heilt rar følelse inni meg når det blir mørkt allerede klokka 3-4. i don't like it :( eg vil ha vår! eg vil ha lys! eg savna sola! 

det einaste som er fint med mørket er julegatene, og juletrea, og alle lysa vi kan pynte med. då blir eg glad i hjertet. 

bortsett fra det er eg utslitt av mine egne tankar for tiden. utslitt av at ingenting fell på plass. lei av å ikkje ha nåkken plan for det neste året...og det etterpå der igjen. lei av å bu her i dette kollektivet. lei av kvelds-vakter. lei av ensomhet. lei av humørsvingningar. lei av mat. lei av triste dagar. lei av meg sjøl. lei av at eg ikkje får fingeren ut og GJØR nåkke med min tragiske eksistens istadenfor å sitte her og syte og klage og være teit. 

ting skal bli bedre. eg lovar. men akkurat no...... ?? 

denne er likevel såpass søt at eg MÅ bli litt glad:

skulle jammen ønske livet var like gøy som ein runde mario-kart ;) i så fall skulle mitt liv vært koopa troopa beach.