hope is a bastard

Ben Folds/Nick Hornby – Picture Window


Checked into the hospital New Year’s Eve;
Nothing to be done about that.
Rainbows, daffodils, she’s not naïve—
Symbolism’s all crap.

There’s a big picture window in the room on the ward
With a view over Parliament Hill,
But the view offers more joy than they can afford
When there’s this much pain to kill.

You know what hope is?
Hope is a bastard;
Hope is a liar, a cheat, and a tease.
Hope comes near you; kick its backside.
Got no place in days like these.

At dusk, the darkness surrenders to color
As the fireworks streak the sky,
And their window gives them the prettiest picture;
Their useless luck makes her want to cry.

Then it turns midnight;
The sh*tty whole year's spent.
Another mom gives her some sparkling wine,
And she nearly gives into the moment
But he’ll still be sick in two-thousand and nine.

You know what hope is?
Hope is a bastard;
Hope is a liar, a cheat, and a tease.
Hope comes near you; kick its backside.
Got no place in days like these.

And just as she’s thinking
Of pulling the blind down,
A rocket bursts in front of her eyes.
The city’s lit up London's given a black crown
And she tries and fails to stop—
Her spirits rise…

You know what hope is?
Hope is a bastard;
Hope is a liar, a cheat, and a tease.
Hope comes near you; kick its backside.
Got no place in days like these.

You know what hope is?
Hope is a bastard;
Hope is a liar, a cheat, and a tease.
Hope comes near you; kick its backside.
Got no place in days like these.

GIMME!

EG TRENGE EIN PLASS Å BU FRA 1. JANUAAAAR! KAN NÅKKEN BERRE ORDNE DET FOR MEG!??!?!?!??!
OG SÅ VIL EG HA MASSE PENG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

frekke folk!

at folk GIDDA å være frekke når dei handla, e eit mysterium eg ALDRI kjem til å forstå. her tilbyr vi dei bonuskort, som dei kan velge om dei vil gidde å ta imot, og så får eg faen meg berre PES frå ende til anna!
"ka e VITSEN med detta her då? viss ikkje da e slik og slik og slik, so e da jo ikkje nåke VITSI!" jaja, whateveeeeeeeer!!!!! drit i å ta imot det da vel!
i dag var det ei som høglytt skjelte ut konseptet til meg. eg e vant til å ta imot drit, men asså... slapp no av!!! det vart så gale at han bak ho i køen ikkje klarte å dy seg, så han sa høgt og tydeleg når det var hans tur: "og her sitte du stakkar, og må ta imot all driten!" sånn at ho første dama høyrte det. det var deilig ;) då vart ho sjølvsagt endå meir opphissa, nåke eg satte stor pris på ;) neeei. eg gir opp.

ellers. vil eg gjerne ha ein katt, ein kjæreste, eit hus og ein ny jobb :)

valg.

eg har høyrt at mennesket er det einaste levande vesen som går villig inn i farlige situasjonar, sjølv om instinktet vårt seier "fare!"... det syns eg er fascinerande å tenke på. mens løver og flodhestar og ulvar stikk av dersom dei føler seg trua, så går vi menneskje rett uti ting vi er redde for. dette er både bra og mindre bra...trur eg. vår alles kjære Oprah meiner stadig at vi kvinner må bli flinkare til å lytte til instinkta våre. spes når det gjeld skumle menn som vil oss mindre kjekke ting. ein gang fortalde ho om ei dame som følte faresignala komme springande, då ho skulle inn i huset til eks-mannen sin og hente ungane sine. ho merka at han ikkje var seg sjølv, og ville ikkje gå inn, men ho måtte jo.. så ho gjekk inn, og mannen drap ho nesten... ok. ke skal eg liksom tolke ut av det? at kvar gong eg kjenner meg usikker på ein situasjon, og tenkjer "hm...er no dette så lurt" så skal eg springe og gøyme meg istaden? i så fall hadde eg brukt mesteparten av livet mitt på å ligge under dyna...

eg veitsje. å velge er for meg blitt umulig. og magefølelsen på kva som skal skje framover er fråværande. eg er ikkje designa for å måtte bestemme over livet mitt... for eg veit ikkje kva eg vil. eller, det eg vil blir som oftast til ingenting...

og så snart eg bestemmer meg for noko, så ombestemmer eg meg...

kanskje eg er ein hybrid, midt mellom dyr og menneske, som ikkje har instinkta på plass. sånn at eg aldri kjenner fare når eg burde, og overproduserar den når eg ikkje treng... sånn føles det.

mest av alt skulle eg ønske at nåkken andre kunne bestemme for meg.

den siste veka

har gjerne vore litt slik.

det er alt eg har å sei om den saken.

when the fat lady sings

jada. så sitte eg her da. på voss. ein lørdagskveld. i min beste alder. ilag med mamma og pappa. og JA, eg har valgt det sjøl, så eg skaaaaakje klage. men herrefreeeed så lyst eg har! mitt einaste håp er å vinne i lotto, så eg kan flytte tilbake til bergen uten å dø av panikk-angst for dei økonomiske følgene. prøver å motivere meg sjøl ved å tenke at herfra kan det berre gå oppover. jadda! nei.. egentlig kan ting bli mykje verre. så det er ikkje heilt sant. jaja. anywhos.
skulle gjerne hatt detta huset i fred ein kveld. berre EEEEEIN kveld. men visse persona i min familie har absolutt ingen fritids-sysler, så eg er jo stuck med dei 24 tima i døgnet. kan ikkje hugse sist gang eg var aleine heime. rett og slett ikkje.
"der vaaa ho!"
"ikkje snakk så høgt."
her om kvelden krangla eg faktisk med pappa fordi at eg kom i skade for å få melding akkurat når liverpool scora, og når eg får melding så skurra tv-signalet av og til. og pappa berre "da vakje enkelt å sjå fotball i kveld!!!!!" og eg berre "....STAKKARS deg...." og han berre "jammen altså!!!" og eg berre: "jammen for i helvete!! du SER ikkje på ein gang!!! du sitte jo berre her og TYTE!!!!!!" pappa skur dermed AV fjernsynet og går ut på kjøkkenet og kom aldri tilbake til stova. LOOOOOOOL. EG HAR EIN HÅRSÅR PAPPA. berre sånn at dikka veit det. eg og mamma satt igjen og lo litt. jaja. det var jo faktisk han som begynte. og siden har han vært sur. heilt sant.

no er det taco, sjøl om pappa laga den HEILT feil, og rødvin. og einsemd. og litt depresjon. og biiitttelittegranne kjærleikssorg. men det e så lite at deeet godkjenne vi. HAHA, ok det var ironisk.

jada

siden sist så har eg faktisk vært i london. og det var akkurat så fantastisk som eg visste at det kom til å bli. faktisk. i heart london liksom. eg hadde flytta dit i mårra viss eg hadde hatt ein trillion penga. for det e dyrt å bu i london. men alt det andre er billig. ettersom england ikkje e så flinke å passe på økonomien sin. uansett. london var litt sånn:

og til framtidig referanse, så skal eg tilbake så fort beina (evt norwegian) kan bære meg!!