hjernen min har vore avskrudd, og eg har ikkje klart å lese til eksamen som det no er mindre enn ei veke til.
av og til lura eg på koffor eg ikkje tørr å bli sint på folk. eg burde definitivt bli sint av og til i det minste. kanskje i allefall.
i går farga eg håret = suksess.
samt: eg var på legevakten igjen. finger-check-up. den var fortsatt knekt gitt. (sånn apropos nåkken å bli sinte på). den er til og med knekt på ein idiotisk komplisert og stygg måte. eg burde egentlig illustrere det her. berre for å heve sympatinivået eit par hakk. sjekk da.
egentlig ville dei operere meg på haukeland, men så ringte sjefskirurgen meg og sa at bruddet faktisk var FOR komplisert til at han turte å operere det. med andre ord: fåkkt opp badly. så da sa legen på legevakten at okei, det var eit stygt brudd, vi prøver å snu skinnen (plastikk-beskytter) opp ned, sånn at fingeren din ligge i ein anna vinkel. og så tok vi nytt røntgenbilde. konklusjon: LITT bedre. okei. så sendte han meg heim. overlatt til meg sjølv.
KE SKAL VI MED SÅNT! trudde legar var til for å FIKSE TING!
djeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeees! vi kan transplantere hjerter, men fikse ein finger...DER går grensa. neida. eg ekje bitter. enda.
fingeren min skal bli den beste i heile verden, helbrede seg sjøl mirakuløst bra, og eg skal bli nevnt for evig og alltid på legevakten som "ho pene med Fingeren...."
the magic finger....ooooooOOOOoo. heal!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar